Den lille høna

Eventyret handler om den lille høna som skulle plante korn og til slutt få et brød ut av det. Hun spør vennene om hjelp flere ganger, men alltid må hun gjøre jobben alene. Når hun henter brødet fra bakeren til slutt, vil vennene veldig gjerne hjelpe henne med å spise det...

Det var en gang en liten høne. Høna bodde på en bondegård sammen med tre venner, en katt, en mus og en gris.

En dag fant høna et korn på bakken. Hvem vil hjelpe meg å plante kornet, spurte hun. Ikke jeg, mjauet katten. Ikke jeg, pep musa. Ikke jeg, gryntet grisen. Den lille høna sukket og gikk sin vei. Ingen hjelp å få, da planter jeg kornet selv, sa hun.

Så skulle høna vanne kornet. Hvem vil hjelpe meg å vanne kornet, spurte hun. Ikke jeg, mjauet katten. Ikke jeg, pep musa. Ikke jeg, gryntet grisen. Den lille høna sukket og gikk sin vei. Ingen hjelp å få, da vanner jeg kornet selv, sa hun.

Kornet vokste til et strå. Så skulle høna skjære ned strået. Hvem vil hjelpe meg å skjære ned strået, spurte hun. Ikke jeg, mjauet katten. Ikke jeg, pep musa. Ikke jeg, gryntet grisen. Den lille høna sukket og gikk sin vei. Ingen hjelp å få, da skjærer jeg ned strået selv sa hun.

Så skulle høna putte kornet i en sekk og bære sekken til mølleren. Hvem vil hjelpe meg nå da, spurte hun. Ikke jeg, mjauet katten. Ikke jeg, pep musa. Ikke jeg, gryntet grisen. Den lille høna sukket og gikk sin vei. Ingen hjelp å få, da gjør jeg jobben selv, sa hun.

Så skulle høna til bakeren med mel og få bakt et brød. Hvem vil bli med meg til bakeren, spurte hun. Ikke jeg, mjauet katten. Ikke jeg, pep musa. Ikke jeg, gryntet grisen. Den lille høna sukket og gikk sin vei. Ingen hjelp å få, da går jeg til bakeren selv, sa hun.

Alt hadde høna måtte gjøre alene, vennene hennes sa alltid nei til å hjelpe henne.

Etter en stund kom høna tilbake til bondegården med et nybakt brød. Å for et flott brød, sa vennene grådig. Takk, sa den lille høna.

Hvem vil hjelpe meg med å spise brødet?Jeg vil, malte katten. Jeg vil, pep musa. Jeg vil, gryntet grisen. Å nei, det trenger dere ikke, sa den lille høna. Ikke en av dere hadde tid til å hjelpe meg med å plante, vanne, skjære ned, putte korn i sekken, bære sekken til mølleren og bære melet til bakeren. Dere var alltid opptatt.

Vel nå har jeg ikke tid til å snakke med dere, jeg er altfor opptatt med å skulle spise dette brødet. Og det var akkurat det hun gjorde. Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.